Vi startet som vanlig dagens seanse på kontoret. Denne gang med Kjartan på første etappe. Han hadde vært en snartur innom polet og hentet med seg et knippe ølsorter som ikke er hverdagskost for flertallet av oss, vil jeg tro.
Det kan aldri bli for mange kokker
Som ihuga hjemmebrygger og ølfantast var han den rette til å gi oss et lite innblikk i den mer ukjente delen av ølens verden.
Visste du forresten at øl har over 800 smakskomponenter? Ikke rart da at ølbryggerne må ty til en viss dose kreativitet når
ingrediensene skal plukkes ut. Noe som det første ølet bar preg av: Øl med banansmak! Nærmere bestemt en Erdinger Weissbier
for de som er interessert i det latinske navnet. Nam nam, finnes de med jordbærsmak og?
I raskt tempo ble glassene fylt opp med indisk øl, brygget i Flåm. Mer eksotisk kan det vel knapt bli. Ægir India Pale Ale
smakte fortreffelig med sitt særpreg av blomsteraktig humle. Med neste på listen - en Andrhrimnir Berley Wine - beveget vi
oss over i en litt mer krevende fase av ølsmakingen. Med smak av rosiner, plommer, aprikos og en alkoholprosent på 10 %, er
det ikke denne man tar med i en six pack på fest. I kjent ølsmakerånd beveget vi oss fra lyst til mørkt og nå stod det særdeles
mørke Rip Tid Stout for tur til å rulle rundt i munnen. Her var det bakerste del av tungen som måtte i aksjon, for dette var
av den bitre sorten. Med smaksemner som kaffe, lakris og sjokolade var dette absolutt en interessant opplevelse.
Etter en rask Tom Georg-etappe om månedens status, beveget vi oss opp på en omvisning i vår nye penthouse-leilighet. For øyeblikket
fremstår den med en gjennomført 80-tallsstil. En runde med interiørarkitekt og diverse håndverkere her vil gjøre underverker.
Her kommer vi til å trives. Av fasiliteter nevnes det i fleng: Peis, fullt kjøkken, stor terrasse, dusj, hvilerom og selvsagt
et par kontorplasser.
Så var det duket for siste etappe og kveldens høydepunkt - 19 forventningsfulle gourmetspirer skulle stelle i stand en lekker
tre-retters med kyndig veiledning fra soussjef på Neptun, med fortid fra en fransk stjernerestaurant.
Med sitt elegante håndlag og smoothe bevegelser geleidet han oss gjennom sine hemmelige kokketriks. Og vi sugde til oss all
kunnskap.Vi ble delt inn i tre lag som skulle tilberede henholdsvis forrett, hovedrett og dessert. En liten blunder ble begått
her da den største søtmonsen av oss alle ikke havnet på dessertlaget, men han sørget selv for å unngå en krisesituasjon da
han raskt inntok posisjon på sin hjemmearena.
Startskuddet gikk og det ble blanchert, posjert, glasert og konfitert til den store gullmedalje. Jeg må si at vi milesere
kledde kokkeforkleet vel så godt som pc-en. Hørte jeg noen nevne Restaurant Miles? Det var tydelig at flere hadde vært ute
en vinternatt på kjøkkenet før, og de som ikke hadde det, fikk rask anvist sin plass på kjøkkenet. Eivind Hellstrøm ville
fått en tåre i øyekroken om han hadde sett dette knippet med masterchefer som behandlet de flotte råvarene med med den største
kjærlighet og omtanke. Temperaturen steg noen hakk når det nærmet seg serveringen, men ikke mer enn det må være for et perfekt
resultat.
Først kunne forrettgruppen presentere kamskjell med urtesalat, petit pois-pure, tomatgele og soya-nøttesmør. Deretter ble vi servert indrefilet av okse fylt med sopp, spinat og parmesan, potetpure med sorte oliven og rødvinsglace av hovedrettgruppen. Til slutt toppet dessertgruppen det hele med vaniljepannacotta, sesongens frukt og bærespuma. Det smakte fortreffelig. Vi fikk servert god drikke gjennom hele måltidet, men for noen var det dessertvinen som overrasket positivt. I tråd med en ekte vinkjennersjargong fikk den følgende karakteristikk: Den var stram i nesen, men god i munnen! Gode, mette og fornøyde med våre prestasjoner beveget vi oss inn i Ludvig bar for kaffe avec - som en perfekt avrunding på en perfekt kveld. As always.
Skriv ut
Tvitre
Bokmerk
Bagatelle står opp fra de døde
