Da det ble sendt ut påmelding til Smiles 5. mars, var det med informasjon om et visst hemmelig prosjekt som skulle gjennomføres. Stikkord var "Lean", og "Gangavstand fra Jacobs". Noen analytiske hjerner sjekket kartet i Bergen, og tegnet en imaginær sirkel i passende avstand fra Jacobs.
We all need somebody to lean on
Hm. Galleri?, Domkirken? Vågsbunnen? Banco Rotto? Brannstasjonen? Politistasjonen? Mulighetene var mange, men ikke et eneste
hint å spore fra vår hemmelighetsfulle sjef. Var det ikke noen lure smil å spore hos enkelte av våre kollegaer også? Mystisk.
Var det noen som visste noe her?
Smiles startet som vanlig på kontoret kl 17. Gode brødblingser med godt pålegg fra Colonialen, og gode tall på tavlen. Denne
delen av Smiles var trygg og god. Her fikk vi også møte enda en ny og trivelig kollega. Velkommen Kjetil!
Så bar det av steds til Jacobs, og middag. I starten gikk det – bokstavelig talt – gjennom marg og bein, da vi fikk servert
en forrett som kunne se ut som et middels mannebein (lårbein) delt i to, med margen dissende og klar til å spises. Litt heavy
for noen av oss, men jeg satt ved siden av en østlending som nøt dette dissende innhold med stor ro, og kun etterlot et skrapt
bein med lett rosa kanter. Hovedretten ga endelig kjøtt på beinet, en nytelse for både øye og gane. Måltidet ble avsluttet
med lun sitronterte og en kaffe og en lang prat.
Så var det tid for hemmelig oppdrag. Vi gikk sydover. "Hm, hva finnes her da? Jernbanen?" Opp en sidegate, hvor vi stoppet
foran en dør. "Danseskolen.com" stod det på en liten lapp på døren. Og jeg som hater å danse… jaja. En lang rekke forventningsfulle
og skremte kollegaer listet seg ned en trang kjellertrapp, og inn i en kjellerstue av det litt "bulete ungkars-slaget". Kalde
pils ble delt ut, sammen med et ark med svært liten skrift…
Studio. Miles går i studio! Noen hemmelighetsfulle kollegaer har kompet og spilt inn musikken til Bill Withers' "Lean on me".
Så de visste det altså! Nå er det vår tur. Intens øving i "stuen". Stemningen stiger. Pilsen løser opp rustne spiker og omformer
kråker til nattergaler. Først refrenget i grupper på 5 og 5. Så versene en og en. Produsenten med det kuule navnet Bjørn geleider
oss gjennom både tekst og komp, og den ene etter den andre loses inn i studio og telles ned (eller opp).
Etter en særdeles vellykket SingStars, We are the World, Band Aid eller hva slike blandinger en kan sammenligne seg med kalles,
bar det ut i Bergensnatten, fortsatt nynnende på denne teksten som var som hentet ut fra Miles sin personalhåndbok:
So just call on me brother, when you need a hand
We all need somebody to lean on
I just might have a problem that you'd understand
We all need somebody to lean on
Vel tilbake på Jacobs, med en stemning som stod I taket, var det kort vei til baren, og vanskelig å komme derfra. Irish Coffee
varmet opp såre halser, praten gikk ut i de små timer, og noen sang hele veien hjem.
Kort tid etter fikk vi utdelt en hvit CD med "Jacob's recordings" og tydelig merket "Lean On Me – Miles" Den åpnet med et
sjokk, men tok seg kraftig opp etter hvert. Tar jeg ikke mye feil, ligger den alt ute på topp ti på Youtube, Mytube og Milestube!
Skriv ut
Tvitre
Bokmerk
Lean on Miles
