I følge legenden skal prinsesse Libuše hatt en åpenbaring fra slottet sitt i Bohemia. Hun forutså hva Praha ville bli og dens storhet:

"I see a vast city, whose glory will touch the stars! I see a place in the middle of a forest where a steep cliff rises above the Vltava River. There is a man, who is chiselling the threshold (prah) for the house. A castle named Prague (Praha) will be built there. Just as the princes and the dukes stoop in front of a threshold, they will bow to the castle and to the city around it. It will be honoured, favoured with great repute, and praise will be bestowed upon it by the entire world."

...så Praha var et naturlig sted å feire

Avreise

Fredag ettermiddag 15. oktober 2010 møtte Oslo-kontoret opp på Gardermoen. Hver og en med en kilende følelse i magen, ingen kunne helt sette fingeren på hva dette var... Var det forventningene til opplevelsene? Maten? Eller var det rett å slett det hyggelige selskapet som spredte en naturlig gledesrus gjennom hele forsamlingen? Flyturen over gikk smertefritt og spenningen var til å ta og føle på...

Ankomst

Da vi ankom flyplassen, ble vi tatt godt imot av vår gode venn og reiseplanlegger, Edvard. Han loset oss inn i en buss og før vi visste ordet av det var våres små grå i full aktivitet... det var tid før Quiz!

Da vi ankom The Alchymist Grand Hotel & Spa ble noe av denne kilende følelsen vi hadde manifestert i beundring og begeistring av dette flotte byggverket.

Middag fredag

Etter en kjapp oppfreshing, bar det ut til middag. Denne dagen valgte vi å gå for god tradisjonell tjekkisk cusine. U Mecenase er en rustikk, stemningsfull restaurant som virkelig hadde masse godt å by på.

Etter middagen ble det servert litt godt i glasset, og hvilke glass! Håkon sitt blikk beskriver nok det vi alle følte.

Jeg burde egentlig ikke si dette, men tross fare for min egen sikkerhet velger jeg å dele dette med mine kolleger... Midt under middagen kom det 3 sortkledde menn i solbriller inn døren. De virket særdeles mistenksomme. Det viste seg å være represesentanter fra den britiske sikkerhetstjenesten MI-6. De hadde hørt om vår ankomst og vårt renommé. De hadde et oppdrag til oss... Finn mr. Bond!

De mystiske mennene forsvant like fort som de kom... Vi satt igjen undrende på hva vi skulle gjøre nå, men det tok ikke lang tid før vi hadde fått summet oss. Dette skulle vi klare, vi skulle hjelpe MI-6 med å finne agent 007!

...men først litt mer godt i glasset.

Da vi kom tilbake til hotellet valgte noen å køye tidlig mens noen valgte å varme opp i baren utover natten og morgentimene.

James Bond

Dagen etter var alle uansett klare som nykokte egg (noen litt mer bløtkokte, jeg nevner ikke navn Lars Arne) til å ta fatt på dagens krevende mission!

For å dekke størst mulig område av Praha ble vi delt opp i mindre enheter. Hver enhet fikk utdelt en koffert som inneholdt flust av spion-gadgets og informasjon. Det var viktig at denne kofferten ikke havnet i feil hender! MI-6 hadde nemlig fått fersk etterretningsinformasjon om at Praha krydde av sabotører som ville forkludre vår operasjon. Så en del av oppdraget var å fange disse sabotørene og dokumentere identiteten deres. Etterretningsinformasjonen sa at sabotørene gikk i rødt slips. Så fulle av adrenalin og pågangsmot, satt vi i vei mot Prahas gater... Let's get 'em!

Det skulle vise seg at dette ville bli et langt og risikabelt oppdrag. På vår vei møtte vi mange tvilsomme karakterer. Noen ville hjelpe oss og gi oss informasjon, mens andre var kun ute etter en ting... monkey-business. Disse måtte vi se oss nødt til å legge i bakken med makt og dokumentere slik MI-6 hadde bedt oss om. Og tro meg, de var lite velvillige til å bli tatt bilde av!

Etter å ha lagt utallige sabotører i bakken, løst en masse gåter, desarmert bomber, pratet med damer med blomkål i parken (ikke kålhode!) og jaktet på tidligere KGB-agenter, hadde vi oppnådd to ting. Vi hadde fått sett masse av den flotte byen Praha og vi hadde utført oppdraget vårt med glans!

Lunsj lørdag

Som takk for hjelpen tok MI-6 oss med til U Vejvodu for å spise en god lunsj og drikke godt tsjekkisk øl.

Ølsmaking

Etter lunsjen var alle gode og mette. Noen bestemte seg for å dra til hotellet og slappe av i spa-avdelingen, mens noen dro videre til et lokalt bryggeri for å smake på ekte tsjekkisk øl. U Medvidku hadde masse godt øl, noe for enhver smak.

Jubileumsmiddag

Det var en staselig gjeng som møtte opp i lobbyen til spludrevann og kanapeér. Alle så riktig flotte og fjonge ut, og da våre kvinnelige medabrbeidere entret lokalet i sine fantastiske antrekk ble de møtt med applaus og beundrelse.

Etter noen fine diskusjoner, samtaler og refleksjoner av sine agent-opplevelser, samlet Milserne seg i tropp og gav seg i vei til middagslokalet på hotellet. Alle hadde jo hørt litt om denne middagen, kunne det virkelig stemme? 11-retter? Altså én rett mer en Bergen? Det ville tiden vise... For å trimme hjernen litt før vi mesket oss i god mat og drikke, trakk alle en lapp med et nummer på. Så var det bare å finne plassen med tilsvarende verdi. Og for å gjøre det litt mer interessant, fikk vi alle en oppfriskning av kvadratrøtter, opphøyninger i ditt og datt, pluss og minus før man fant plassen sin. Her var det om og gjøre å ikke være sistemann

Og foran oss lå den sagnomsuste menyen... endelig skulle vi få bekreftet ryktene! Vi skulle finne ut om smaksløkene våres hadde dirret i spenning til ingen nytte, eller om de skulle få et virkelig festmåltid. Og jommen var det verdt all spenningen og undringen. Nedover menyen var det listet opp delikatesse etter delikatesse med tilhørende flytende paradis i glass. Ja, her var det bare å ta seg god tid til å nyte enhver bit.

Under middagen var det selvfølgelig noen modige sjeler som holdt noen velvalgte ord. Gaver ble også utdelt. Bjørn Olav ble armert med autentiske våpen fra eksotiske steder. (Slapp du gjennom tollen forresten?)

Men hva er vel en staselig jubileumsmiddag uten staselig underholdning? Intet mindre ble vi beæret et besøk fra den tjekkiske operaen. Etter harmoniske toner satt vi å trakk inn den fantastiske stemningen gjennom flere opptredener gjort av Barbora Perna og pianst Karel Prokop. Jeg syns til og med jeg så en tåre i en øyekrok her og der. Vi fikk høre verk fra Mozart, Puccini, Dvorzak og Johann Strauss. Du kan se en video fra middagen her. Jeg er sikker på at dere som ikke var der, kan få en liten smakebit av den følelsen vi satt igjen med.

En utrolig flott jubileumsmiddag med taler og opptredener var ferdig. Jeg tror nok alle var enige i at dette var en unik opplevelse. Men mon tro hva som skulle skje nå?

Lørdagskveld

Igjen var det ut på eventyr, og vi fant oss vandrende gjennom Prahas gamle gater igjen. Man kunne føle historien bak denne byen komme sigende inn på seg. Etter en kort spasertur med litt frisk luft på kjøpet var vi fremme. En skikkelig stilig bar med blått lys og alt man kunne forestille seg på hyllene. Og ja... det ble noen Strawberry Daquiri på noen og enhver. Her koste vi oss, og de gode diskuskjonene liksom fløt gjennom rommet. En morsom historie der, en seriøs diskusjon her og en rett og slett fjåsete samtale der borte.

Rastløse sjeler som vi er, gikk det ikke altfor lang tid før vi vandret videre. Noen fortsatte moroa på hotellet, andre i andre barer og noen på diskotek. Det er ikke hver kveld man går for å finne et diskotek kl 03:30... Men moro var det!

Søndagsaktiviteter

På søndag valgte noen en utflukt til Prague Castle som ligger med god utsikt over byen. Andre tok en shoppingrunde i byen mens noen slappet av på hotellet.

Lunsj søndag

Siste lunsjen i Praha skulle ikke være noen nedtur. Vi spiste utmerket mat på Kampa Park. Med minnet om middagen dagen før friskt i minne, var dette som en liten tilbakereise for ganen... nydelig!

Hjemreise

Tusen takk for turen! :)