Tanker om raushet

Jeg sitter på en nattbuss og får ikke sove. Jeg tenker på jobb, på hva jeg har gjort og på hva jeg har lyst til å gjøre når jeg kommer hjem. Jeg er nemlig på en lang reise, nesten et helt år rundt i verden med min familie. Nå er turen snart over, og hodet snur seg sakte men sikkert hjemover igjen.

Jeg tenker på raushet. Vi har reist mye i Asia og det sterkeste inntrykket jeg sitter igjen med er nettopp det. Raushet overfor hverandre, uansett hvem man er, hvordan man er, hvor man kommer fra eller hva man tror på. Slapp av, dette er ikke et ideologisk innlegg om hvordan vi kan gjøre verden til et bedre sted. Neida, det skal handle om jobb! For jeg sitter her og lurer på:

Hvorfor er vi ikke mer rause med hverandre i IT-miljøet? 

Like barn leker best

Du kjenner kanskje ikke meg. Jeg er en smidigentusiast! Som seg hør og bør menger jeg meg med andre smidigentusiaster, like barn leker jo som kjent best. Sammen messer vi i vei om #noprojects, #noestimates, kanban, DevOps og annet snadder. Og vi hater fossefall! Det er nærmest en religionskrig mellom smidigfolk og fossefallsfolk. Noen ganger virker det som om vi ikke engang vil prøve å forstå hverandre: 

“Gi oss estimater”, roper de. “Vi vil ikke”, roper vi. 

“Før brukt tid per oppgave i Jira”, roper de. “Vi vil ikke”, roper vi. 

“Lag brukerhistorier med story points for hele scopet”, roper de. “Nei det vil vi hvertfall ikke”, roper vi. 

Men saken er den, at vi i hovedsak ikke er så uenige... For vi vil som regel oppnå det samme:

  • Vi vil lage et sjukt bra produkt
  • Vi vil at det skal leveres til riktig tidspunkt
  • Vi vil ikke at det skal koste skjorta 
  • Vi vil ha vil forutsigbarhet underveis i prosessen 

Vi har bare forskjellige midler for å nå det målet.

Slutt med drakampen

Jeg er sikkert veldig slitsom å jobbe med når jeg ikke vil gi estimater, fordi jeg mener det er mer matnyttig å begynne å grave i problemet, lære og så "forecaste" for å gi forutsigbarhet. 

Men må vi ha en drakamp som varer i måneder og år? Kan vi ikke heller være litt rause med hverandre? Kan vi ikke snakke sammen? Lytte til hverandre? Og løse problemet sammen? Ingen ber om estimater av ren ondskap. Og ingen nekter å gi estimater bare for å være vanskelige. Man agerer som man gjør fordi man mener det vil bringe oss i retning av målet!

Jeg er sliten. Sliten av å krangle. Lei av å være urokråka som sier “nei, det vil jeg ikke” oftere enn en trassig treåring. Å jobbe med endring er noe av det morsomste jeg vet! Men det er også slitsomt. Og ekstra slitsomt er det hvis man har de samme kranglene om og om igjen. Hva hvis litt raushet, fra begge sider, kan få oss videre? 

Mennesket i sentrum

Noe av det jeg liker best med det smidige tankesettet, er fokuset på mennesker og på samarbeid. At vi alle jobber sammen, uansett bakgrunn og rolle, mot det samme målet. Og vi vet alle hvorfor vi har dette målet, selv om vi ikke alltid vet hvordan vi kommer oss dit. 

Denne drakampen er ikke forenlig med et smidig tankesett. Jeg tror vi kommer lenger ved å være rause og prøve å forstå hverandre. Vær endringen du ønsker å se i andre, heter det. 

Vel, når jeg kommer hjem vet jeg hvertfall en ting jeg har lyst til; å være mer raus! Blir du med? 

Vi sees i august!

Publisert 21.06.2018 av

christina.k.seime@miles.no