Skrevet av Ådne Tobiesen
29-31.Mars 2023 deltok jeg og flere kollegaer på tvers av Miles-kontorene på Booster Conference – i en av Norges fineste vestlandske byer, også kalt Bergen.
(Som Sandnes/Stavangerifisert jærbu så kan jeg ikke si DEN fineste…) 🙂
I år ble Booster arrangert på SAS Royal Radisson Blu Hotel på Bryggen i Bergen. Det er en konferanse som arrangeres årlig og som ikke bare forbeholder utviklere, men også andre innenfor IT-bransjen. (Prosjektleder, UX, front end, back end, arkitekt etc).
Kort om konferansen
To ting som kjennetegner ‘Booster’:
1. Den er uavhengig; ikke drevet av en organisasjon, men drevet av frivillige personer fra ulike konsulent- og produkthus, samt studenter fra universitet- og høgskoler.
2. Den er praktisk vinklet og består i all hovedsak av workshops, lyntale-maraton og erfaringsrapporter som foredragsholderne har opplevd i sitt virke.
Mitt fokus på konferansen
Personlig er jeg en fullstack-utvikler med stor interesse for front-end, skyløsninger og back-end. Det som kan skje som konsulent er at man får et litt for ensrettet fokus på teknologi, når mye av jobben også handler om å selge kompetanse, være bevisst på sin egen kompetanse og ha fokus på god kundekontakt.
Jeg valgte derfor å delta på foredrag og workshops som handlet om kundekontakt eller såkalt «softskills», som er relevant i grensesnittet mellom teknologi og kommunikasjon.
Førsteinntrykk
Konferansen startet sterkt med en åpningstale som handlet om å gi kunden det de trenger, ikke nødvendigvis hva de ønsker. Det innebærer at man må være kritisk til hva kunden spør etter, og at man må fortsette å grave i «hvorfor» kunden vil ha det de vil ha ettersom det kan være et symptom på noe annet. Kunden vet ikke hva han/hun vil ha.
Et eksempel som ble nevnt: En kunde som ønsket en knapp i grensesnittet, som gir deg en rapport for logger/feilmeldinger. Her kunne det kanskje være en bedre løsning å jobbe med integrasjoner mot tjenesten eller motvirke årsaken til feilmeldingene. Videre ble det nevnt at man må være sta og at det er viktig å avdekke de faktiske brukerne og hvordan de faktisk bruker systemet, i motsetning til hvordan f.eks ledelsen tror systemet brukes.
Hva jeg satt igjen med
Min favoritt-workshop på konferansen var: «Fra dårlig kommunikasjon til tillit og skaperglede» av Anne Landro og Anita Jenbergsen.
En workshop som bestod av kort kartlegging av personligheter, før vi satte sammen grupper med ulike personligheter. Vi løste case i gruppene og diskuterte deretter plenum. Hver gruppe skulle løse en case hvor noe hadde sviktet i gruppen og deretter reflektere over hvordan de kunne komme styrket ut sammen.
Til slutt fikk vi en større caseoppgave, basert på en virkelig case, hvor alt av kommunikasjon i teamet hadde sviktet, der vår jobb ble å sette sammen alt vi hadde lært for å løse casen.
Min favoritt-virkelighetsrapport:
Min favoritt-virkelighetsrapport var: «Hvordan spille kunden god» Hamy Nguyen.
I kommunikasjon med produkteier står man ofte alene uten noen som kan oversette fagfeltet man jobber med til språket i ledelsen. Produkteier kan sitte med mindre teknisk innsikt i løsningen som blir brukt, eller misforstå ordene som brukes av konsulenten. Produkteiere kan bruke ord og uttrykk som er veldig kontekstavhengig og vanskelig å forstå for en konsulent. Begge deler kan bidra til å skape gjensidige misforståelser, og lage frustrerende situasjoner. Det handler om å se konteksten for spørsmålet: behovet, og ikke bare ordleggingen. Foredragsholderen tok opp scenarioet hvor hun fikk et spørsmål om «kan du ha klar en demo til i morgen, helst før lunsj?» og hvordan hun bidro til å løse dette. Som konsulent har jeg selv ofte fått dette spørsmålet ute hos kunde, og det var interessant å se hvordan hun løste dette .
Etter foredraget fikk vi en liste over 5 punkter vi kunne tenke på, og ha med oss når vi treffer på en liknende situasjon. Et såkalt «ess i ermet»
Favoritt-lyntaler
Det kan nevnes at lyntalene er tilgjengelige på nettsiden til Booster-conference, og kan sees i sin helhet der.
Jeg likte veldig godt lyntalene på onsdag, på spor 2, og spesielt de to siste siden de tok opp fenomenet teknisk gjeld. Det var overlapp mellom disse, og det tas derfor opp i et avsnitt.
Som utvikler blir man ofte frustrert med snarveier man må ta, eller kildekode man har arvet hvor det blir tatt litt mange friheter og man ikke vet hvorfor. Det er også forskjeller på holdninger innen startups/scale ups hvor man bør være først ute med noe. Det kan også være problemer for ledelse som ikke ser umiddelbar effekt av å fikse i teknisk gjeld. Gjerne får man ikke lært leksene før det er for sent. Foredragene tok bl.a opp hvorfor det kan være en god idé å skille mellom: teknisk gjeld som følge av snarveier de har blitt enig om, og «dårlig kildekode». Definisjonene for teknisk gjeld, hva man kan tjene, hva man taper, hvor langt det kan gå og hvordan man kan planlegge for å betale det tilbake og «hvorfor man bør betale det tilbake».