Byråkratiske systemer må og kan forenkles. Vi vet at vi kan tilby varer og tjenester digitalt, så her ligger det et stort potensial for nytenkning.
Historien viser at kriser åpner for endring. Radikal endring. Koronakrisen er også slik, og mye tyder på at vi står overfor en krise vi har vanskeligheter med å sammenligne med noe vi har sett tidligere.
Midt i dette har likevel Norges regjering og Stortinget fått til radikale endringer: NAV, Skatteetaten og helsesektoren har gjennomført store endringer i rekordfart. Privat sektor med matvarehandel, detaljhandel og transport har kommet med nye løsninger for hjemlevering like fort. Menys app har for eksempel hatt eventyrlig suksess, bidratt til å redusere matsvinn og enda mer nå i denne tiden med selvplukk og hjemkjøring av matvarer. Det er imponerende, så la oss håpe det varer.
«I gode tider finner vi opp eller konstruerer problemer, for så å forsøke å skape et marked.»
Da Telenor-selskapet Zonavi på tidlig 2000-tallet forsøkte seg med interaktiv TV, viste det seg at de bommet kraftig. De hadde rett og slett ikke analysert om det var et reelt behov for å interagere med TV-apparatet i sanntid.
Det må vi unngå nå. Vi vet vi har samfunnsmessige og klimatiske utfordringer, og det er byråkratiske systemer som kan og må forenkles. Varer og tjenester kan tilbys digitalt, og dekke behov bedre og mer samfunnsnyttig. Her ligger det et stort potensial for nytenkning og endring. Ønsker vi å fokusere på å skape et bedre samfunn ved hjelp av endring i offentlig og privat sektor? Eller vil vi tilbake til sånn som det var før krisen?
Heldigvis er det umulig å komme tilbake til det som var. De reelle problemene for verden, Norge og for den enkelte gir muligheter for å finne bedre løsninger. Paradoksalt nok på grunn av den alvorlige situasjonen ett virus har skapt.
Altfor mange arbeider ustrukturert med innovasjon og løser ikke virkelige problemer
Dette betyr at vi ikke kan arbeide på samme måte som vi har gjort i gode tider. Altfor mange arbeider ustrukturert med innovasjon, og de løser ikke virkelige problemer. Tradisjonell virksomhetsstrategi samt portefølje- og prosjektstyring, fungerer dårlig når man ikke vet hva man skal utvikle eller hvordan løse et gitt problem.
Innenfor nyskaping vet man ikke løsningen på ett bestemt problem i startfasen, man vet enda mindre om hvordan løsningen bør utvikles. Det finnes imidlertid gode metoder for å sikre at man løser reelle problemer som danner grunnlag for videre ideskaping. Vi må arbeide metodisk med løsningsfasene. Arbeid med innovasjon lykkes best ved tverrfaglighet, selvstyrende små team og smidig utvikling. Dette krever en annen organisasjon enn de vi tradisjonelt har, og det krever andre typer ledelse av innovasjonsprosesser. Det gjelder teamledelse og ikke minst styring av innovasjonsteam. DNB, med sin Vipps-utvikling, er et godt eksempel på dette.
De som vil lykkes i å komme bedre ut på den andre siden vil gjøre det fordi de innser at rammene for nyskaping krever ny kompetanse, tillit og frihet for de involverte og tydelig styring mot klare mål som løser reelle problemer.
Artikkelen først publisert i Finansavisen august 2020. Synes du artikkelen var interessant kan vi også anbefale Geirs artikler “Behov for modige nyskapningsteam” og “Nyskapning krever dyktig ledelse, tydelig styring og retning“.