29. november fikk Oslo Spektrum et storinnrykk av Mileskonsulenter. Etter en veldig lang periode uten muligheter til å reise fysisk på konferanse var det hele 57 konsulenter, på tvers av våre kontor, som stod og banket på dørene til Oslo spektrum når NDC Oslo skulle åpne dørene.
Her får du et reisebrev fra årets happening på NDC Oslo skrevet av tre Mileskonsulenter, Elisabeth og Malin fra Bergen og Ådne fra Stavanger:
Ådnes favorittforedrag
Kyle Kotowick
Etter min subjektive bedømming var Kyle Kotowicks “The Boeing 737 MAX: When Humans and Technology Don’t Mix” helt klart et høydepunkt. Foredraget tok for seg et bredt område innen fly, men med Boeing 737 Max som sitt primærfokus. Jeg satt igjen med et godt innblikk av Etiopia og Java-krasjene. Kyle hadde med seg grafer/plot for høyde/hastighet, og gav oss et innblikk i de menneskelige og tekniske faktorene som feilet under disse ulykkene.
Som vi alle vet er et fly et sammensatte system, og systemet er omhyggelig designet for at alle komponenter skal passe sammen. Sammensatte system som til syvende og sist skal brukes av mennesker, til og med de flytyper med mye automatikk, som da trenger opplæring. Enten man utvikler IT-systemer, mekaniske systemer eller menneskelige systemer så tror jeg mange hadde noe å hente fra dette foredraget. Selv om det heldigvis sjeldent er liv og død, var det andre paralleller som ble nyttige å ta med seg videre.
Det hjelper jo også at Kyle som foredragsholder var engasjert, og flink til å formidle.
NDC gjennom Ådnes øyne
For min del var dette min aller første konferanse, og jeg visste ikke helt hva det gikk ut på. Når en i utgangspunktet har litt problemer med å sitte stille i lange møter (spesielt under den siste tiden med Teams-møter) eller forelesninger fra universitet/høgskole, var jeg litt skeptisk til læringsutbytte på mange 1 time lange foredrag.
Når det gjelder læringsutbytte så var det jo stor forskjell på foredragsholdere, og utbytte fra foredragene hang sammen med foredragsholder mer enn temaet i seg selv. Man kunne bli positivt overrasket av å velge noe tilfeldig, eller bli litt skuffet av å velge type «Buzzword-bingo» hvor man ble sittende og høre en foredragsholder improvisere. Det må jo nevnes at det ble foretatt en del omrokkeringer i siste liten grunnet bl.a innreiseforbud. Det førte til at foredrag ble flyttet, eller erstattet med andre som kanskje gav noe lite tid til forbereding.
En ting som skuffet meg litt, etter å ha jobbet en del med Javascript, var at veldig mye ble knyttet opp mot Blazor. Som i og for seg er ganske nytt, og kult, men som for noen av oss da blir litt mindre relaterbart.
Et lite insider-tips, fra en n00b i NDC-setting, er å sette seg inn i timeplan og foredragsholdere på forhånd.
Malins favoritter
Kenny Baas-Schwegler & Evelyn Van Kelles
Malins favoritt var Kenny Baas-Schwegler og Evelyn Van Kelles foredrag, “Autonomy, is that really what we want?“
I dette foredraget gikk de gjennom hvordan man kan skape balanse for de ulike behovene som finnes i et team når man jobber autonomt. Veldig relevant for oppdraget jeg er i til daglig, hvor de nylig har gjennomgått en omorganiseringen i teamet. Veldig fint å få med seg andres erfaringer rundt temaet, hvordan teamene skal forholde seg til hverandre og litt mer innsikt rundt fallgruver man skal passe seg for.
Dylan Beattie
En annen favorit, fra både Elisabeth og Malin, var foredraget “Plain Text” med Dylan Beattie. Selv om tittelen til foredraget var plain text, så var det absolutt ikke det det handlet om. Dylan gikk gjennom historien til forgjengeren av morsekode, hvordan det over tid har utviklet seg til ASCII, Unicode og emojis. Vi fikk også et innblikk i hvilke uforutsette konsekvenser noe så enkelt som plain text har skapt gjennom årene.
Foredraget holdt seg til den historiske utviklingen av ASCII og Unicode. Alltid moro når foredragsholdere tar for seg egne problemstillinger med emnet, som i Dylans tilfelle involverte kinesiske karakterer i server-loggen (som viste seg å være en byte drop).
Malins oppfatning av konferansen
Da dette var min første konferanse, så ble jeg veldig imponert over opplegget, og hvor gjennomført alt var. Konferansen var preget av at det var veldig mange som ikke hadde vært på en konferanse på en god stund, som gjorde at det var veldig mange gode samtaler ved de ulike standene. Ikke minst mange gode foredrag.
Det var veldig mange foredrag som jeg ønsket å dra på som gikk parallelt, som gjorde jeg endte opp med å sitte på overflow mye, der du hadde muligheten til å bytte mellom kanaler – noe som var et fantastisk konsept. Ellers så var vi veldig heldige med timingen, da det ble innført restriksjoner bare den siste dagen, mens dag 1 og 2 gikk som normalt.
Selv om det var restriksjoner den siste dagen så var arrangørene veldig raske og fikk utført et gjennomførbart opplegg, med lite forskjell på opplevelsen fra de første to dagene. Satt pris på det faglige påfyllet NDC ga meg, men og spesielt brusmaskinen som ga uendelig med pepsi max.
Elisabeths anbefaling
David Whitney
En av mine favoritter fra årets konferanse var helt klart “Building a Game Boy emulator in .NET Core! av David Whitney.
David Whitney gikk gjennom hvordan han bygget, og portet, en Gameboy emulator. Det var også interessant med måten han snakket om emulering, chip8 og opcodes samtidig som han fortalte om prosjektet fra start til slutt.
Ikke nødvendigvis informasjon jeg vil få bruk for til daglig, men en veldig fin inspirasjon til et eventuelt hobby-prosjekt. Jeg er uansett imponert over mengden arbeid, og dedikasjonen som han har lagt inn i prosjektet sitt!
NDC fra Elisabeths perspektiv
Synes det var utrolig deilig å være på konferanse igjen! Det siste året, eller faktisk de siste årene, har vært uten fysiske konferanser for min del. Det er en helt annen opplevelse å gå fra rom til rom i Oslo Spektrum enn å sitte flere timer i strekk foran en skjerm der alt foregår digitalt. Men vi merket at pandemien hadde satt sine spor; det var en god del talks hvor den som presenterte befant seg inni en liten skjerm i midten på “scenen”, så ikke bare har den satt sine spor – den er fremdeles ikke over!
Natt til siste dagen av konferansen ble det iverksatt nye tiltak og det ble plutselig ikke mulig å være samlet på konferansen slik som dagene før. Da ble det kohorter, munnbind, Antibac og alle disse tingene vi har rukket å blitt godt kjent med til nå.
Jeg er uansett imponert over arrangørene og hvor fort de klarte å omstille seg. Fredagen ble en fin opplevelse den også og alt i alt er jeg veldig fornøyd med hele konferansen! Spesielt kjekt var det å få hilst på kollegaene våre fra de andre byene.
