Gruppe hender som former hjerter

Tillit er viktigere enn noen gang

Av Christina K. Seime

Jeg er en stor tilhenger av tillitsbasert ledelse og jobber alltid for å få mer åpenhet og tillit inn i rutiner og prosesser der jeg er. Etter de siste ukers ringvirkninger av Covid-19 mener jeg at tillit er viktigere enn noen gang. Likevel ser vi eksempler på bedrifter som går motsatt vei, de velger å overstyre og innskrenke når de egentlig burde åpne mer opp og stole på sine ansatte. 

Vi er heldige. Vi bor i Norge, et land i verdenstoppen når det kommer til tillit. Vi velger i veldig stor grad å stole på både regjering og fagfolk. Selv jobber jeg i Miles, et konsulentselskap hvor tillitsbasert ledelse er en del av DNAet vårt. Her får jeg som ansatt mulighet til å ta de avgjørelser jeg mener er best, for meg, for selskapet jeg representerer og til det beste for min kunde. Som konsulent sitter jeg som regel ute hos kunden jeg jobber for. Heldigvis har jeg en kunde som viser meg tillit på lik linje med sine egne ansatte og lar meg jobbe hjemmefra i disse tider. Så ja, jeg er heldig. Dette innlegget handler ikke om meg personlig. Det handler om eksempler og situasjoner som har kommet meg for øret den siste uken som satte i gang tankene og skrivekløen.

Dette innlegget startet i utgangspunktet med en e-post som ble sendt ut av vår konserntjener, Tom Georg. Denne gikk ut til alle ansatte i Miles og budskapet appellerte til meg. Derfor har jeg valgt å bruke samme overskrifter i dette innlegget som Tom Georg brukte i sin e-post (med tillatelse selvsagt). Nå ser jeg for meg at du kanskje hang deg opp i tittelen til Tom Georg, konserntjener er jo ikke akkurat en dagligdags tittel. I Miles praktiserer vi Servant leadership, eller tjenende ledelse på norsk. Å være leder i Miles innebærer å ta på seg en tjenerrolle, noe som for veldig mange kan virke litt merkelig. For meg sier det veldig mye om hvordan selskapet jeg jobber i har valgt å definere lederfunksjonen.

Tilbake til e-posten vi mottok, med emnefeltet «Corona, prime time for tillitsbasert ledelse». Overskriftene videre i dette innlegget har jeg altså valgt å låne av Tom Georg, men innholdet er mine personlige tanker og refleksjoner.

Tillit til myndighetene og fagfolkene

I løpet av to uker har vi mottatt flere beskjed fra myndigheter og ulike fagfolk rundt Covid-19, og vi har opplevd å få flere ekstreme tiltak satt i live. Det hele startet med en oppfordring til å jobbe hjemmefra, for de som hadde anledning til det. For mange er dette nytt, men det er slett ikke uhørt. Spesielt ikke siden vi i disse dager har veldig mange gode samhandlingsverktøy som gjør det enklere enn noen gang å jobbe hjemmefra (min gode venn Marit har skrevet et innlegg rundt dette). 

Etter en dag med hjemmekontor kom meldingen om at alle skoler og barnehager skulle stenge dørene. Vi skulle nå altså jobbe hjemmefra med små barn løpende rundt beina våre. Bare tanken på dette gav nok flere frysninger, mulig panikken også kom snikende. Det gjorde den vertfall her. I Norge står hyttekulturen sterkt og mange har tilgang på en hytte. Så da var det mange som tenkte at nå som vi alle må være hjemme kan vi jo dra på hytta! Hjemmekontor kan jo like gjerne være hyttekontor, oppe på fjellet med snø og skiløyper rett utenfor døren. Da kom myndighetene raskt på banen og rådet oss til å holde oss hjemme. Dette av hensyn til de lokale helsetilbudene og kapasiteten i hyttebygder rundt om i vårt ganske land. Mange valgte å ikke lytte. Og hva ble resultatet av at flere valgte å ikke stole på myndighetenes tiltak? En ny lov som forbyr oss å reise på hytter utenfor egen kommune. Sayonara påskeferie. 

Har vi lært noe av hyttefadesen når vi nå sitter hjemme? De fleste med en 100% stilling og en deltidsjobb som lærer og SFO-ansvarlig for våre barn. Det er ikke en enkel oppgave. Vi lever i en situasjon som er ny, ikke bare for oss, men også for fagfolkene. I dette tilfellet er det lærerne som skal finne ut hvordan de kan legge skoledagen tilrette på en best mulig måte, og det vil bli litt prøving og feiling før vi finner den beste flyten. Min oppfordring er å ha tillit, komme med konstruktive tilbakemeldinger og ikke la frustrasjon diktere dialogen. Husk på at også mange av lærerene også sitter hjemme med små barn løpende rundt beina samtidig som de skal prøve å tilrettelegge best mulig for alle oss andre. Dersom vi klarer dette, tror jeg også vi klarer å finne den gode balansen mellom det å jobbe hjemmefra og samtidig sørge for at våre barn får den oppfølgingen de trenger. Jeg håper alle kan vise tillit selv om de ikke er enig i alle avgjørelser, vi vet jo hva som kan skje når vi ikke stoler på myndigheter og fagfolk.

Tillit til våre ansatte

Vi lever helt klart i en skjør tid. Helsebekymringer er en ting, men også de økonomiske implikasjonene vil bli alvorlige for mange. Vi må gjøre vårt ytterste for å holde hjulene i gang og gi mer tillit til enkeltindividene selv om de nå sitter på hjemmekontor. Jeg tror helhjertet på at vi mennesker ønsker å gjøre en jobb, vi ønsker tilføre verdi og hjelpe så godt vi kan. Da er det også viktig at arbeidsgivere prøver å legge til rette for at de ansatte skal få gjort jobben sin, det kan være så enkelt som å vike fra kjernetid og la de ansatte jobbe når det passer best. Kanskje enda viktigere er det å stole på de ansatte, og ikke tro at de alle sitter hjemme i pysjamasen og kjører Netflix maraton. Jeg vil tro at for de aller fleste har ikke det streifet oss som et alternativ en gang (min gode venn Thorbjørn har en fin post som kan være til inspirasjon på hva du ikke skal gjøre hvis du er leder). 

Like viktig som å ha tillit er det å være transparent. Vi har vel alle anerkjent at denne situasjonen kommer til å vare en stund, ikke bare uker men kanskje også måneder. Da er det også viktig at vi er åpne og transparente fra hjemmekontoret, og at vi er flinke å kommunisere hva vi jobber med. Og ikke bare i denne første uken, men så lenge dette viruset holder oss i sjakk. For åpenhet avler tillit.

Tillit til ledelsen

Som ansatte har vi et ønske om at ledelsen stoler på oss, samtidig må vi som ansatte stole på ledelsen. Vi må stole på at de grep som tas er nødvendige, og vi må stole på at de tas for å hjelpe oss alle. Tom Georg hadde en veldig fin frase i sin e-post som jeg vil dele; «Vi ønsker fremdeles å utøve tillitsbasert ledelse, selv om vi har en situasjon der en styrende lederstil faller mer naturlig (control and command). Litt mer styrende vil vi nok være, men det er mest fordi tiden er knapp til å gjøre de rette tingene». For meg er hensikten klar og tydelig, noe som også gjør at jeg har tillit til de avgjørelser som nå tas fremover. Ikke minst vil jeg være mer lydhør for fremtidige avgjørelser, selv om de kunne blitt tolket som en innskrenkelse av tilliten til meg som ansatt.

Kort oppsummert

For øvrig en overskrift jeg kom på helt uten hjelp 😉 Dette er en ny hverdag for oss alle, en hverdag som kan virke usikker og skremmende. I slike tider er lett å falle tilbake på gamle rutiner og gamle måter å tenke på. Min bønn til dere alle er: ikke gå i den fellen! Ikke ta bort tillit og for all del unngå å tvinge strenge regelverk på kolleger. Med tillit og åpenhet kommer vi langt, og jeg tror dette vil hjelpe oss med å komme godt gjennom denne krisen.

Pass på dere selv, så gleder jeg meg til å fysisk treffe dere alle igjen om ikke lenge ❤️

Oppdatering

I uken siden denne posten opprinnelig ble skrevet har vi gjennomført vår første hele uke med coronakontor og coronaskole. Jeg vet ikke hvordan det har gått hos dere, men her hos oss har det gått overraskende bra! Jeg har en arbeidsgiver som er transparent og gir hyppige oppdateringer, en kunde som inkluderer og passer på meg, lærere som har lagt opp et skikkelig bra opplegg for skoledagen til barna mine (jeg kan ikke få sagt hvor imponert jeg er!!) og to barn som har tatt hjemmeskole på alvor og jobbet selvstendig med oppgavene. Dopapiret er til og med tilbake i butikkene. Og ja, det skjer mye rart rundt oss. Det er ikke alt jeg forstår eller er enig i. Men jeg velger likevel å ha tillit til at de valgene som blir tatt er de beste som kan tas på nåværende tidspunkt. Med tillit, åpenhet og en god dose velvilje skaper vi uker som den vi nå har lagt bak oss – som slett ikke var så ille som jeg fryktet da beskjeden om stengte skoler med hjemmekontor kom.

Bilde av Christina med datteren Marie, fotokred til Victoria Kjær Seime
Christina med datteren Marie, fotocred til Victoria Kjær Seime 9år