Vanlege mørke mønster innan UX: Bekreftelseskam

Tilbake

Har du opplevd å skulle melde deg av en tjeneste eller takke nei til et tilbud, og blitt møtt av et valg mellom “Gå til tilbud” eller “Nei takk, jeg vil ikke spare x prosent på kjøpet mitt”? Dette er et vanlig mørkt mønster brukt innen UX  og kalles confirmshaming, eller bekreftelseskam på godt norsk.

Bekreftelseskam er en taktikk der brukere blir oppfordret til å utføre en handling, for eksempel å abonnere på nyhetsbrev, dele innhold på sosiale medier, eller godkjenne vilkår og betingelser. Hvis brukeren velger å ikke utføre handlingen, blir de møtt med en melding som indirekte eller direkte prøver å få dem til å føle seg skyldige, flaue eller skamfulle for avgjørelsen sin. Dette kan manipulere brukeren til å utføre den ønskede handlingen fra tilbyderens side.

Amazon tilbud som bruker bekreftelseskam
Kven vil vel takke nei til å spare?

Å bruke en slik taktikk kan føre til flere negative konsekvenser for både brukere og bedrifter. Ved å utnytte skamfølelser hos brukerne vil de sitte igjen med følelsen av å bli manipulert til å handle mot sin vilje, noe som kan føre til en dårlig brukeropplevelse, negativ omtale og tap av kunder. I noen tilfeller kan det til og med bryte med forbrukerbeskyttelseslover og føre til juridiske konsekvenser for bedriften.

Fungerer faktisk bekreftelseskam?

I en studie utført av JÖNKÖPING University undersøkte de hvordan dette mørke mønsteret i UX-design påvirker brukeropplevelsen. Studien eksponerte deltakerne for forskjellige former for bekreftelseskam under en avmeldingsprosess, og gjennomførte deretter semi-strukturerte intervjuer for å forstå deltakernes atferd og tanker.

Resultatene viste at brukerne som ble møtt med slike taktikker, ofte opplevde økt motstand mot å engasjere seg videre med selskapet. Mange av deltakerne uttrykte en negativ oppfatning av bedrifter som brukte denne taktikken, og betraktet det som en uprofesjonell og desperat handling. Denne typen manipulasjon kan føre til at brukerne ikke bare forlater tjenesten, men også sprer negativ omtale, noe som skader både omdømmet og tilliten til selskapet.

Duolingo bruker skam for å få brukeren inn igjen på tjenesten
Har du ramla utfor på kor ofte du øver på språk? Då får du fuglen til å grine.. skam deg!

Så, hvordan kan vi unngå bekreftelseskam innen UX? Det viser seg at det er egentlig ganske enkelt: velg en etisk og positiv brukeropplevelse! Respekter brukerens valg, og anerkjenn at de kan velge å ikke abonnere, dele eller godkjenne visse handlinger uten å føle seg skyldige eller skamfulle. Bruk et klart og nøytralt språk i grensesnittet, og vær åpen om hensikten bak hver forespørsel eller handling. Unngå å bruke manipulerende taktikker for å oppnå ønsket respons.

Ved å velge en mer transparent og respektfull tilnærming til design kan bedrifter bygge tillit og lojalitet hos brukerne sine, noe som er avgjørende for langsiktig suksess. Når brukerne føler at de blir behandlet rettferdig og uten press, er de mer tilbøyelige til å utvikle et positivt forhold til merkevaren, og det kan føre til at de kommer tilbake – enten for nye kjøp eller tjenester, eller for å anbefale bedriften til andre.