«You must ask why, because, if you know why you are carrying out your mission, when things f**k up, as they inevitably will, you will know how to achieve what you set out to achieve, in a different way.»

Ingen plan overlever første kontakt med virkelighetens kompleksitet. Dette har så godt som alle vestlige generaler gjennom de siste 200 årene erfart og erkjent. Når planen feiler trenger vi folk som kan improvisere, for å skape den effekten vi var ute etter, på en annen måte.

Sitatet over, fra TV-serien Rogue Heroes, illustrerer et grunnfjell i vestlig militært tankegods gjennom de siste 200 årene: hvis folkene dine forstår hvorfor de får en oppgave, vil de selv finne ut hvordan de skal løse den, når planen feiler. Smidig tankegods, som i dag preger forståelsen av vellykket digitalisering, har hentet mye inspirasjon herfra.

Få omgivelser er like komplekse som krig og militære operasjoner. Kompleksiteten næringslivet møter i dag begynner å nærme seg, spesielt innen digitalisering og transformasjon. Vi kan dermed lære mye av militært tankegods om ledelse i komplekse og uforutsigbare tider. Blant annet kan vi observere at gode militære ledere er mer opptatt av å formidle hva folkene deres skal oppnå, enn å diktere hvordan de skal oppnå det – også når kompleksiteten er som høyest.

Vi i Miles ser mye av det motsatte i ønsket om å ta i bruk KI, på tross av alle gode intensjoner og ideer. I oppfatningen av at “vi må gjøre noe”, bretter ledere opp ermene og leder fra front, med mål om å skaffe de beste KI-løsningene. Slik ender vi opp med å glemme lærdommene som to tiår med smidig teori og praksis har gitt oss. Heller enn å stille spørsmålet: “Hvilke problemer skal vi løse?” stilles spørsmålet “Hva skal vi bruke KI til?”. Resultatet blir ofte detaljstyring og mikroledelse.

Spesielt ser vi dette i målstyringsstrukturene (OKR) i mange selskaper. Løsningen blir et mål i seg selv. Vi ser målsettinger som “Vi skal ta i bruk KI i virksomheten” eller “80 % av offentlig virksomhet skal ta i bruk KI innen 2025”.

Målstyring er til for å vurdere hvorvidt planen vår gir ønsket effekt. Gjennom måling av nøkkelresultater avdekker vi når planen ikke fungerer. Da endrer vi retning. Når teknologien blir et mål i seg selv, viser nøkkelresultatene kun hvorvidt vi klarer å følge planen vår – ikke hvorvidt gjennomføringen av planen oppnår effekten vi egentlig søker.

For å lykkes i KI-kappløpet må vi heve blikket og beskrive hvilke effekter vi søker, heller enn hvordan vi skal oppnå dem. Mange avskriver dette som semantikk, men både strategi og lederskap er nettopp øvelser i semantikk. Ordene betyr mer enn man tror, og er en forutsetning for å bli god på KI. Gjør vi dette riktig, kan folkene våre få frihet til å finne den beste løsningen, og endre planen når det trengs.