Jussen hindrer digitalisering

Juridiske hindre behøver ikke forsinke gode digitaliseringsprosjekter i årevis, mener Arve Føyen (Leder IT-Politisk råd i DND) og Trygve Skibeli (Seniorrådgiver Miles Oslo).

Det er skrevet side opp og side ned om hvor raskt teknologien endrer hvordan vi lever våre liv. Bedrifter må fornye seg og tenke nytt for ikke å tape i konkurranse med globale giganter som Amazon og Google. Samtidig er samfunnet vårt i stor grad fortsatt regulert av lover og forskrifter som ble skrevet i en analog og papirbasert tidsalder. Vi kan gjerne kalle dette «regulatorisk gjeld».

Det er lett å bli paralysert av den massive jobben som må gjøres for å tilpasse regelverket, men heldigvis har det uformelle nettverket Digitale Toppledere allerede gjort mye godt grunnarbeid. Det ble i vinter etablert en bredt sammensatt ekspertgruppe med et klart mandat om å levere konkrete forslag til endringer.

På bare en måned produserte gruppen, koordinert og ledet av stiftelsen NorStella og Den Norske Dataforening (DND), rapporten «Juridiske hindre for digitalisering». Rapporten ble overlevert til digitaliseringsminister Nikolai Astrup og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen 19. november. I rapporten listes det opp en rekke konkrete juridiske hindre som må ryddes av veien for å kunne gjennomføre gode digitaliseringsprosjekter.

Profilbilde av Trygve Skibeli
Trygve Skibeli, Nestleder i NorStella og seniorrådgiver i Miles

I prosessen med rapporten ble det også oppdaget at ekspertene tidvis var uenige i tolkningen av lovverket – for eksempel adgangen til å bruke samtykke som nøkkel for datadeling. Dette er et av de naturlige oppfølgingspunktene som gruppen jobber videre med.

Det er en klar oppfatning at lover ofte er skrevet på en måte som gjør dem vanskelige å forstå for de som skal etterleve dem. Det gir blant annet uheldige utslag som at mindre ressurssterke organisasjoner og bedrifter tolker lovene for strengt, for å være på den sikre siden. Det er derfor viktig at det både gjøres mer for å øke kompetansen og samtidig fokuserer på klart språk i utformingen og endringen av regler. Det er også viktig at digitaliseringskompetansen hos juristene økes, og det er derfor gledelig å se at det nå i arbeidsmarkedet søkes etter «tech-jurister».

Fremover vil det bli viktig å finne bedre og mindre tidkrevende prosesser for å få igjennom nødvendige lovendringer. Dagens praksis er rett og slett for treg til å henge med tempoet i teknologiutviklingen.

Ta for eksempel innføringen av obligatorisk tjenestepensjon. I dag må rundt 100.000 bedrifter rapportere arbeidstagernes lønn to steder, hver måned. Forslaget er å åpne for at pensjonsselskapene skal kunne få lønnsinformasjonen direkte fra Skatteetaten, og dermed vil arbeidsgiverne slippe å rapportere til pensjonsselskapene også.

Dagens prosess krever at utkast til lovendringen først blir sendt på høring og deretter bearbeides på grunnlag av høringsuttalelsene, og så fremmes for Stortinget for å vedtas, deretter skal budsjett allokeres og etter to til tre år er løsningen kanskje ferdig utviklet og kan settes i produksjon. La oss håpe man finner en raskere og bedre prosess når gevinstene er så åpenbare som i dette tilfellet.

Til tross for at lovendringen ennå ikke er vedtatt viser Nav-sjef Sigrun Vågeng, skattedirektør Hans Christian Holte og finansnæringen ved Finans Norge-sjef Idar Kreutzer godt lederskap ved å innstille på å starte utviklingsarbeidet umiddelbart. Det eneste aktørene trenger for å sette i gang nå, er et signal om at de vil får driftsmidler til løsningen i 2021. Juridiske hindre behøver altså ikke nødvendigvis forsinke gode prosjekter i årevis, men vi må endre prosessen for budsjettering og lovendringer slik at fremdrift som i denne historien blir normen, ikke unntaket.

Artikkelen først publisert i Finansavisen 29.12.2019